Det kan være fristende å rydde bort leker mens barnet er på skolen eller i barnehagen, men det gir ofte mer sorg enn glede. Et barn som oppdager at en favoritt er borte, kan bli lei seg og miste tilliten til at tingene ligger trygt. Når barnet selv får være med på å velge, blir utsorteringen en felles oppgave og ikke et tap. Det gjør også at barnet lærer å ta vare på det som betyr noe.
Sett av litt tid en rolig dag, og la barnet ta ett og ett leketøy i hånden. Spør enkelt om det blir brukt, om det er gøy, eller om det heller kan glede noen andre. Det er ikke nødvendig å snakke mye. Ofte gir barnet selv svaret med en gang, når det får holde tingen i hånden og kjenne etter.
Tre hauger
Mange synes det er lettere å dele tingene i tre hauger: det som skal beholdes, det som kan gis videre, og det som kanskje skal ligge i en kasse en stund. Den siste haugen gjør det lettere for barn som er usikre, for da er ikke svaret endelig. Etter en tid kan kassen åpnes igjen, og ofte har barnet allerede mistet interessen for det som ligger i den.
Fortell gjerne hvor tingene skal. Et barn som vet at bilen skal til en venn, eller at dukken skal til noen som ikke har en, tar ofte avskjeden lettere. Det kan også være fint å la barnet pakke posen selv og legge oppi et tegnet kort. Slik blir det å gi bort noe en god handling og ikke bare en utrensking. Kanskje kan barnet til og med få høre hvordan det gikk, når leken har funnet sin nye eier.
Respekter at noen ting må bli. Selv om en leke ser slitt ut eller sjelden blir brukt, kan den ha en verdi som bare barnet forstår. Det er helt greit å la den bli liggende, så lenge det er plass til den. Og etter hvert som rommet blir mindre stappfullt, blir det også lettere for barnet å se hva det egentlig liker best å leke med.
