Når to søsken deler rom, er det ofte ikke plassmangel som skaper de fleste konfliktene, men følelsen av at ingenting er ens eget. Hvis hvert barn får en tydelig avgrenset plass, en hylle, en skuff eller et hjørne, blir det lettere å slappe av. Da vet begge hva som er deres, og hva som er felles, og da er det aller meste av jobben allerede gjort.
Det er greit å begynne med det som ikke kan deles, nemlig sengen og det som står nærmest den. Hvert barn kan få sin egen knagg, sin egen lampe eller en liten krakk å legge fra seg ting på. Små forskjeller i farge eller mønster på dyne og pute gjør det enkelt å se hva som hører til hvem, selv om rommet ellers ser ganske likt ut.
Felles gulv og egne hyller
Gulvet er ofte stedet som skaper mest uro, fordi lekene til begge barna lett blander seg. Bestem gjerne at en del av gulvet er felles lekeplass, mens resten skal holdes fritt. Da kan barna leke sammen uten at det ene føler at det andre tar over hele rommet. Et teppe eller en matte kan vise tydelig hvor den felles lekeplassen begynner og slutter.
Egne kasser eller kurver under senga eller på hylla gir hvert barn et sted der tingene er trygge for den andre. Det kan være et sted for tegninger, små figurer eller hemmelige ting som ikke skal deles. Barn som har slike steder, er ofte mer villige til å dele resten, for de vet at det viktigste ligger trygt.
Snakk gjerne sammen med begge barna om hvordan dere vil ha det på rommet. Får de være med på å bestemme hvordan ting skal ligge, hvem som rydder hva og hvor de felles lekene hører hjemme, er det ofte lettere å holde avtalene. Og når rommet en dag skal innredes på nytt, kan alt justeres sammen, slik at begge fortsatt føler at plassen også er deres. Det som passet godt i fjor, trenger ikke passe like godt i år, og da er det fint å kunne snu på ting uten store ord.
